Den mektige kongen bød sammen sitt råd
kort etter sin bypromenade.
Han ville så gjerne bli kjent for den dåd,
at alle i riket ble glade.
Han så det satt mange i fattige kår,
og noen som også brøt loven.
- Men kunne han gi dem litt penger hvert år,
foræringer sendt som fra oven?
De kloke i rådet stod frem og sa fra
- som opplyste informatorer -
”Slik dårskap er farlig, selv om det er bra
for fylliker, tyver og horer.
Hvis godtfolk i landet skal føle seg vel
så er det nødvendig, dessverre
at de kan få trå noen under sin hæl,
og skue at de får det verre.
De utstøttes hus bør du rive helt ned,
og kapper og tøy skal du flerre.
For da holder borgerne stille sin fred
og hyller sin rettvise herre.”
Da sendte vår konge en hemmelig takk
til alle som satt der i skammen.
For sannelig var det slik elendig pakk
som holdt hele riket hans sammen.
