Om dialekt

              Til forsiden                                       Til innhold

 

En god del av tekstene mine skriver jeg på Ringsakerdialekt.  Eller kanskje rettere, en av Ringsakerdialektene.  Som mitt opprinnelige morsmål, hadde jeg den i øret i mine første år.  Dessuten snakket jeg den selv, da jeg bodde i de trakter en relativt tidlig periode i livet.

Dialektbruk i skrift er et minefelt å gå inn i.  Det finnes mange sterke, og til dels sprikende, meninger om temaet.  De fleste dialekter har for øvrig blitt utvannet etter hvert, ved siden av at gamle geografiske språkgrenser ikke eksisterer lenger.

Skulle man skrive fonetisk "riktig", ville teksten se så merkelige ut at bare et fåtall av lesere ville forstå noe som helst.  Heller ikke på bokmål uttales ordene alltid som de skrives.  Ingen sier "er" med e - lyd,  men derimot med -æ, altså "ær".

Løsningen blir å gjøre noen kompromisser, eller å "normalisere".  Det vil også si å måtte svelge noen kameler.  For eksempel har jeg valgt å skrive - r  som ending på verb i presens.  Dette er ikke korrekt etter talespråket.   De valgte for øvrig også å gjøre det samme i bøkene til Alf Prøysen, bortsett fra i sekvenser med direkte tale.

Normaliseringen er derfor å se som en hjelp til å gjøre tekster lettere tilgjengelig for lesere som er ikke er kjent med dialekten.

Dette håper jeg at jeg har lykkes med.

 

               Til forsiden                                          Til innhold