.

 

ORD OM DET STORE

Nei, hvorfor så stolt? - du stein som kan trille,

se veien er fin, du får fare i fred

i sprekker er småstein som ligger så stille,

og bak deg er handa som skjøv deg av sted.

 

Nei, hvorfor så stram? - du stokk der du seiler,

i strieste stryket i strømmende elv.

I bakevjer flyter det flere som feiler,

og fyller den plassen du kunne fått selv.

 

Nei, hvorfor så streng? - du store som tenker,

på vandring i villniss langs umerket sti.

Du leter i lys fra de stjerner som blinker,

men tanken er gjenskinn, et glimt i kopi.

 

Til forsiden                              Tilbakemeldinger / gjestebok