.

 

Til forsiden                               Til gjestebok

”Men julenatt var den farligste av alle netter i året. Selv nede i tykke kirkebygdene ferdedes folk ikke ute, medmindre de fôr på kirkevei, hver mann verget dørene sine med kors og vigsel. 
… alt ilt fôr utenfor i mørket og raste, for Marias sønn var født i Betlehem og deres gamle overvelde brutt”


(Fra novellen ”Julefred” av Sigrid Undset)

St. Joseph In Memoriam

 

Det faller stille snø i natt

på sti fra hvite grender.

Jeg bærer korn som jeg har jeg tatt

på borg, hos rike frender.

Men hør! – nå ringes høytid inn.

En prins blir født i stjerneskinn

med håp i sine hender.

 

Jeg strever langs mitt fotefar,

på vei til til mine kjære.

Så ber jeg nå, til en som bar,

om hjelp til bør å bære.

Sankt Josef! - se til meg i natt,

for du tok større byrder fatt,

i pakt med manndoms ære.

 

Ja også skammen tok du med,

som din Maria glemte.

Du trygget hennes kår, til fred

slik engelen bestemte.

Her i min nød i fattig – kår,

så tror jeg, venn, at du forstår

den vanæren jeg kjente.

 

Hør… berghunden er bak meg nå!

Den hyler for de sjeler

som i sin kulde må forgå

lik nedsnødde juveler.

Du bror, som verget mor og barn

tør frelse meg fra vetters garn

og glefs bak mine hæler.

 

Nå ser jeg ikke stien mer,

så led meg unna fra snarer.

Jeg vet, min venn, at du er nær

så lenge natten varer. 

Til barnet sendt fra himmelhall,

du ryddet plassen i en stall

som vern mot mørkets farer.

 

Jeg vet nok ikke hvor jeg er,

for skyene har lettet,

og allting synes fremmed her,

og sporet mitt er slettet.

Da styrk meg, bror, som du var sterk

den natten store underverk

for hyrder ble berettet.

 

Men nå, jeg ser med gledesgys,

to blink der i det fjerne.

Det ene - er min stues lys!

Det andre er en stjerne.

Og du gikk med, min bror og venn,

så like fram til døren hen,

til de som jeg skal verne.

 

I slik et skinn jeg skuer hvem,

hvis allmakt gjør meg svimmel.

En kongeport står nå på klem

i stjernenattens vrimmel.

Til trøst for meg, og alle dem

som her i heimen strir seg frem

- for hver og en som lengter hjem –

til stue - eller himmel.

 

 

Til forsiden                                   Til gjestebok